Nettbutikk på 30 dager

Som en del av dette semesteret har vi som sagt opprettet nettbutikk. Superspennende, ekstremt lærerikt og vanvittig skummelt er ord som har poppet opp under hele den prosessen. Det viktigste er selvfølgelig at det er ekstremt lærerikt, og alle de «gratis» godene vi får med oss fra dette semesteret, som alt det teoretiske vi lærer som for utløp gjennom praksis. Og alle de 13494 sertifiseringene vi har tatt.. 

Semesteret startet som vanlig: togtur inn til Oslo, kaffekø på Espresso House, 5 minutter gange opp Karl Johan før man dro fram skolekortet og låste seg inn på skolen. Dagene gikk og ukene var lange, men det var normalen. Helt frem til mars hvor ting ble snudd på hodet og alt ble annerledes. Og jeg må ærlig innrømme at det å sitte hjemme med undervisning på Zoom, og eksamensmøter på Skype, ikke har vært bare-bare. Enkelte dager har det ikke fungert i det hele tatt, mens andre dager har det vært veldig beleilig. Det gav også muligheten til å tjene penger når barnehagene åpnet igjen, men 100% jobb, 100% studier og eksamen ved siden av fungerte bare noen uker før det også sa stopp. Men hverdagen suser videre.

Plutselig var det tid for å opprette selve nettbutikken, og alt som fulgte med, og sosiale medier ble en viktig del av den prosessen. Vi valgte å opprette Facebook og Instagram, og satte i gang. Annonser ble laget og vi prøvde oss frem med ulike ting, og landet på ting og tang som VI følte oss komfortable med. Vi stod tross alt på ukjent grunn, og prøvde å komme oss i land. 

Det må prøves, feiles og læres, noe vi absolutt føler at vi har gjort..! Dersom vi velger å ikke videreføre nettbutikken, har vi uansett lært vanvittig mye i teori og praksis, og vi har fått en uvurderlig erfaring. Og ikke minst kunnskap vi kan dra med oss inn i en eventuell ny jobb. 

Det vi har sett gjennom disse ukene etter opprettelse er at Facebook er en enklere plattform for å få noen til å trykke «liker», istedenfor «Følg» på Instagram. Det er hvertfall våre observasjoner. Venner, familie og bekjente bidro alle i denne eksamensoppgaven, og må selvfølgelig takkes!! 

https://ladapparel.no

Viktigheten med en digital strategi

Hvorfor?

For at man lettere skal kunne nå målene som er satt, er det viktig med en digital strategi. En digital strategi har, naturlig nok, mer fokus på de digitale hjelpemidlene og ressursene som er tilgjengelig, og er noe man bør supplere med i tillegg til markedsstrategien som er opparbeidet. Hele verdikjeden er med på arbeidet, og er også klar over hvorfor man jobber som man gjør, noe som skaper en større verdi for det gitte arbeidet innad i virksomheten.

Hvordan?

Strategien legges etter en nøye og grundig analyse, på alle nivåer, av virksomheten. Det viktigste i denne prosessen er å se på kundeverdien. Hva ønsker de? Hvem er de? 

Kriteriene innenfor geografiske, demografiske, atferdsmessige og psykologiske segmenterer markedet og gir en bedre forståelse for å finne passende målgrupper. Etter dette kan man lage Buyer Personas, som er en beskrivelse av din typiske kunde. Med denne modellen vil man kunne forstå kundene sine bedre, og gi de en bedre opplevelse. 

What is a 'Buyer Persona' and Why is it Important? | Good To SEO

Digitalisering i en virksomhet er noe samtlige i virksomheten må bidra med, ikke bare sjefer eller IT ansvarlig. Men trenger man egentlig en digital strategi? Eller må vi rett og slett bare ta inn over oss at vi lever i en digital virkelighet? Ettersom mange virksomheter allerede har en drøss med andre strategier, forretningsstrategier, kundeservicestrategi etc etc etc, er det nødvendig med en ekstra? Det får vel være opp til en og enhver.. 

Skal man?

Men viktigheten av det digitale blir ikke borte. Det vil bare vokse mer og mer. Harvard Business Review mener at de som er best på det digitale også er de tøffeste. De som klarer å lykkes med det digitale innser at det ikke kun er en kostnadseffektivt, men at det også skaper muligheter til å skape nye forretningsmodeller, tjenester og verdikjeder. 

https://hbr.org/2017/07/6-digital-strategies-and-why-some-work-better-than-others

Inbound markedsføring – en helhetlig kundereise

Kvalitet over kvantitet

Ved å samle kunnskap om kundesegmentene dine og derfra skape målrettet innhold vil du kunne optimalisere virksomheten din. Høres flott ut? 

Inbound markedsføring handler mye om å trekke til seg kunder ved å dele kunnskap og styrke relasjoner ved å gi de relevant innhold. På denne måten styrkes også relasjonene. 

For å komme i kontakt med kundene finnes det to måter: du tar kontakt med dem, eller de tar kontakt med deg. Tar kunden kontakt med deg gjennom SEO (søkemotoroptimalisering), via sosiale medier eller kanskje gjennom en blogg, kalles det inbound. Outbound derimot er dersom du sender ut reklame eller ringer kunden. 

Inbound Group forklarer at: «inbound marketing gjør at bedrifter kan vokse på en mer kostnadseffektiv måte. Det handler om å sette kunden i fokus og hjelpe dem gjennom kjøpsreisen på en mest mulig effektiv måte». Dette innlegget ble skrevet etter en forelesning med Camilla Visjø som jobber i Inbound Group. 

Et effektivt grep i markedsføringsstrategien

De overnevnte grunnene gjør at inbound marketing kan være et effektivt grep i bedriftens markedsføringsstrategi. Som markedsfører kan du hjelpe kunder med hvordan problemer kan løses, gjennom kunnskap, strategier og hvilke kanaler som skal brukes. 

I studier gjort de siste årene, viser det seg at sosiale medier blir et mer og mer brukt som en kommunikasjonskanal. Henvendelser blir fortsatt gjort gjennom telefon og e-post, men det å sende en melding via sosiale medier blir tatt like godt imot. Det sier oss at kalde henvendelser (outbound) ikke er like gunstig, men det til tross, så er det fortsatt mange som benytter seg av den metoden.  

 4 steg 

Inbound Group viser til 4 steg og setter inbound marketing i system ved å vise hvordan man jobber med å tiltrekke, konvertere, selge og begeistre gjennom å spisse kommunikasjonen mot idealkundene gjennom hele kjøpsprosessen. 

Inbound-marketing-metodikken

https://www.inboundgroup.com/no

Growth Hacking – den nye buzzen

«En ny måte å drive markedsføring på»

Seal Ellis kom med dette begrepet i 2010, og ble raskt den nye «buzzen» som alle pratet om, og begynte å ta del i. Det hele handler om å finne beste knepene for å vokse raskt, under en kombinasjon av markedsføring, data og teknologi. Kall det en snarvei. Growth Hacking tenker ikke bare på produkt eller tjeneste, men omhandler hele kundereisen, men hvis produktet ikke passer markedet må man tenke andre løsninger. 

Man samler inn data, tester og analyserer. Feiler. Også prøver man på nytt. Det er Growth Hacking. God kundebehandling som sikrer videre kunder og anbefalinger videre. Denne formen er ideell særlig for start ups, ettersom det er lavere i budsjett og ressurser. 

5 Growth Hacking Case Studies and What You Can Learn From Them

Fullstakk.no sier: «Growth Hacking er strukturert tilnærming til å finne smartere og mer effektive måter å drive vekst på. Vi fokuserer på å se muligheter i hele kundereisen, ikke bare på å drive kunden inn til produktet eller tjenesten.» 

https://www.fullstakk.no/growth-hacking

OKR – en målstyring

I det som er en ganske annerledes hverdag (dere vet alle hvorfor ting er annerledes?) skal det bli utrolig gøy og spennende å kunne starte sin egen nettbutikk! Vi er nå inne i den siste delen av semesteret, og sammen i grupper skal vi da altså opprette nettbutikk. Det skal bli deilig å tenke på noe annet enn covid-19, og heller ha fullt fokus på etablering, tankemyldring og konseptbygging. 

Anders Mamen og Karl Philip Lund er våre forelesere, og startet den første uken med å snakke om blant annet OKR. Dette skal hjelpe oss i praksis i denne perioden av semesteret vi går inn i nå, for å kunne vise hvordan det fungerer i arbeidslivet. 

Hånd trukket kompass vind rose symbol Arkivillustrasjon 207014041
OKR er en form for målstyring, som veileder deg i riktig retning.

OKR – Objective, Key Results. 

OKR fungerer som et system for å nå overordnede mål. Finn ut hva du ønsker å oppnå, og det ønsket blir ditt Objective. De målbare stegene du setter på veien for å nå det målet, er dine Key Results. OKR er en enklere form for målstyring enn mange andre planleggingsmetoder, og er derfor lettere å komme i gang med også. 

Vi vil ta strategien ut i bedriften eller organisasjonen, og på den måten inkludere og gjøre alle klar over retningen og prioritetene som er satt. På denne måten blir også internkommunikasjonen bedre. Alle i teamet vet hva som skal gjøre og hva som forventes av dem, og på denne måten vil også effektiviteten bli bedre. 

For at man skal kunne klare å huske målene, skal man ved hvert mål ha ett sett med 2-5 nøkkelresultater. Har man flere enn 5 vil det bli vanskeligere å huske. Vi ønsker glede blant kundene samtidig som vi vil holde kostnader under kontroll. 

Samsung, Netflix , Spotify, Zalando, og det norske selskapet Finn.no er eksempler på store firmaer som benytter seg av OKR. John Doerr introduserte det i Google i -99 som styringssett, og hjalp Google til å strukturere seg bedre. 

Kjennetegn på god Objective. 

I forelesning har vi fått høre at en god Objective skal være kort og presis. Vi skal fortelle kort hva vi ønsker å oppnå i en bestemt tidsperiode, samtidig som den skal være inspirerende. Konkret, handlingsorientert og inspirerende, sier John Doerr. 

TED talk med John Doerr som forklarer OKR.

Hårete mål : Hårete mål skaper hårete resultater. Denne tankegangen er enkel. Ikke sett så enkle mål at man alltid når de, eller alltid ligger på 100%. Da blir ting for enkelt. Målene må være utfordrende og ambisiøse, og tvinge organisasjonen til å tenke annerledes. Det ideelle er å sikte på 60-70% på gjennomsnittlig måloppnåelse. 

Enkelhet : Som tidligere nevnt er OKR en enklere form for målstyring, og dermed enkel å komme i gang med. Alle i organisasjon vet om prioriteringene og målene som er satt, og de vet på den måten hva de skal gjøre og hvor de skal bidra. 

Agile mål : Agile mål er fleksible, raske og kan forbedre organisasjonen gjennom å kunne raskere tilpasse seg endringer. Dette reduserer risiko og sløsing. 

Gjennom en enkel og grei tilnærminger OKR noe som appellerer til organisasjoner, selskaper og bedrifter, i alle former og størrelser. Alt fra store selskaper som Google, til lovende start-ups. 

How Did We Implement Google's Goal System at Labiotech?

OKR metoden åpner for en dyp ansvarsfølelse, effektivitet og en enkelhet som gjør arbeidet enklere og raskere. 

Når vi nå skal lage våre egne nettbutikker, og lage våre egne Objective Key Results, skal det bli interessant å sette teori ut i praksis. 

Kilder: 

https://sprint.no/artikler/okr-malstyring-for-smidige-selskaper%20hentet%2028.04.2020

Fleip eller fakta?

Hva er grønn markedskommunikasjon? Naturlig nok handler det om bærekraft også denne gangen.

Grønn markedskommunikasjon viser til hvordan man kan fremme tjenester og produkter på en bærekraftig måte, for eksempel gjennom sosiale medier eller reklame. Men denne formen for markedskommunikasjon kan være vanskelig og komplisert, fordi fakta skal sjekkes og etterprøves. Det er ekstremt viktig at et produkt ikke er utsatt for grønnvasking, som betyr at produktet ikke er bærekraftig eller et øke-produkt, men som kun har et merkenavn eller reklame som gir feil informasjon. Her har enkelte kun sett på fordeler, og ikke ulemper.. Dette fører ikke bare til feil informasjon, men bidrar også til feil prising i markedet. Veldig dumt å gjøre en grønn investering, som slettes ikke er grønn.

Volkswagen måtte betale etter å ha innrømmet utslippsjuks tilbake i 2015. Toppledere i VW var klar over at over 500 000 biler, kun i USA, brøt utslippsgrensene. Firmaet tjente milliarder på juks alene, men har måttet tilbakebetale for bedrageriet.

Løsninger for bærekraftig elektrisk mobilitet | Elbil | Volkswagen ...

Igjen kan man vise til Miljøfyrtårn, som er en type «co-branding» som kan dokumentere miljøeffektene av et produkt. Svanemerket er en annen type, hyppig brukt av ulike segmenter i markedet. På denne måten kan vi som brukere være sikre på at produktene vi kjøper, og mest sannsynlig bruker, har den kvaliteten og standarden vi er ute etter. Ikke bare når det kommer til bærekraft, men også menneske- og arbeidsrettigheter. 

«Så se etter Svanemerket neste gang du er i butikken!» 

Svanemerket 25 år - Svanemerket.no

kilder:

Grønn markedsføringsledelse – Arne Nygaard.

Grønne endringer

I 2015 ble «det grønne skiftet» kåret til årets nyord av Språkrådet. Begrepet blir mer og mer brukt, og viktigheten av det øker i takt. 

Ved å forstyrre et allerede eksisterende marked, skaper man noe nytt, og dette er altså en disruptiv endring. Setter vi ordet «grønn» foran, blir da dette noe vi kaller en grønn forretningsmodell. Vi tenker altså bærekraftig. Vi tenker på det grønne skiftet, og viktigheten av å ta klimautfordringer på alvor. 

I dette innlegget skal jeg skrive om Posten. Litt usikker på hvor forklarende jeg skal skrive, men det er altså et firma som leverer post ut til folket, gjennom Posten og Bring. Enkelt og greit. De er også en av Norges eldste virksomheter, og ikke minst en av de aller viktigste virksomhetene. Og de er en av Nordens største transportvirksomheter. 

Posten har over 15000 medarbeidere over hele landet, og 1400 ulike salgssteder, i form av Post i Butikk og postkontor. 

Bærekraft står høyt hos Posten, og er en del av deres langsiktige verdiskapning, og hvordan de velger å ta vare på sine viktigste ressurser. De bruker FNs bærekraftsmål som den retningen for bærekraftig utvikling, og ble i 2019 kåret til Norges mest innovative selskap. 

Ifølge magasinet Innomag som stod bak kåringen, er Posten «i verdensklasse når det gjelder å jobbe aktivt med innovasjon». 

Posten er også en virksomhet som har Miljøfyrtårn sertifisering, som igjen bidrar til FNs bærkraftsmål. Ikke bare ett mål, men en sertifisering fra Miljøfyrtårn gir gode forutsetninger for å bidra på flere av målene. Virksomheter som har en Miljøfyrtårn sertifisering, som Posten, er forpliktet til en kontinuerlig jobbing med forbedring av sine miljøprestasjoner, og er på den måten i konstant utvikling.  

CSR (corporate social responsibility) og CSV (creating shared value) dreier seg om at firmaer skal følge lover og regler, etiske standarder og internasjonale normer. Og sammen skal dette bidra til en bærekraftig verdiskapning. Posten, med sin Miljøfyrtårn sertifisering, følger FNs kjøreregler med å bidra til bærekraftsmålene, i flertall. 

Men ettersom mye av virksomheten til Posten baserer seg på transport, er de blant verstingene når det gjelder utslipp. Dette er også bakgrunnen for at deres største satsningsområde er miljø. Motivasjonen ligger i å redusere CO2 utslipp fra deres tyngre kjøretøy, og elektrifisere i byene. De har idag over 1700 såkalte «null- og lavutslippskjøretøy», og er med på flere prosjekter for å bidra i utviklingen av å drive med miljøvennlig. 

Et grønt skifte.  

kilder:

https://snl.no/grønt_skifte

https://www.postennorge.no

Equinor – hvorfor borer dere i Barentshavet?

At det skulle letes etter olje i Barentshavet, og den enorme debatten det medførte, er det ikke mange som har gått glipp av her til lands. Naturvernforbundet reagerte sterkt, og stilte spørsmål ved regjeringens mangel på forståelse. Forstod egentlig Equinor alvoret i klimatrusselen? Hvordan kunne petroleumspolitikk gå foran klimautslipp? Man var redde for et eventuelt oljeutslipp. Jeg skriver «eventuelt» ettersom det er boret 150 brønner uten alvorlige ulykker. Men det kommer vi til senere. 

Denne leteboringen er et resultat av norske myndigheters satsning på nordområdene, og vil bidra til større kunnskap om fremtidige muligheter. Muligheter! Etter grundige risikoanalyser OG en offentlig høring, fikk Equinor tillatelse for gjennomføring av både Miljødirektoratet og Petroleumstilsynet. Kanskje rart etter det enorme presset fra store deler av den norske befolkning.. 

I 2019 utforsket Equinor fire lisenser tildelt av Olje- og energidepartementet. Brønnene har fått navnene Gjøkåsen, Gjøkåsen Deep, Korpfjell Deep, Sputnik og Mist. Leteboringen i Barentshavet i perioden 2017—2019 bidro til å avklare fremtidige muligheter i Barentshavet og for norsk sokkel. – www.equinor.no

Equinor viser til 5 påstander, og forklarer hvorfor det er forsvarlig å lete etter olje i Barentshavet. 

Påstand 1: noen tror Equinor borer i Arktis i isfylte farvann, ved siden av isfjell og isbjørn.

Letingen foregår i åpent hav, og Golfstrømmen gjør at isen kan være 400-500km unna. Med andre ord: langt vekk fra isbjørnene og isfjell. Dersom isen skulle komme nærmere enn 50km, vil man kunne flytte riggen, eller stanse operasjoner i henhold til krav fra myndighetene. 

Påstand 2: noen tror det er farlig og vanskelig å drive med oljeboring i Arktis.

Etter nærmere 50 år med leteboring i Norge, har Equinor lang erfaring, og mye kunnskap om geologien, havdypet og værforholdene. De har styrket beredskapen, til tross for at de allerede har boret 150 brønner uten alvorlige uhell. 

Påstand 3: noen tror at teknologien ennå ikke er på et nivå som gjør det trygt å bore etter olje så langt nord. 

Det brukes toppmoderne leterigg, massevis av sikkerhetsutstyr, og sikkerheten er deres høyeste prioritet. Beredskapsfartøyene ligger like ved, døgnet rundt, skulle det skje noe. 

Påstand 4: noen tror at planeten tåler ikke ett eneste nytt oljefelt.

Equinor støtter Parisavtalen (en internasjonal avtale om klimapolitikk), og driver aktivt med vindkraft. Verden trenger mer energi enn hva fornybar klarer å dekke, og mens andre oljefelt avtar raskt, mener Equinor at de derfor må lete etter andre felt. 

Påstand 5: noen tror oljen i Arktis blir ulønnsom å utvinne, og at Norge vil gå på en økonomisk baksmell. 

I et klimaperspektiv er oljen i Barentshavet gunstig da den er av lett, høy kvalitet, og gir betydelig verdiskapning. Og geologien og grunnere vann gjør at brønnene som bores er rimeligere enn andre steder. 

«Det handler om å veie kontrollert risiko mot store muligheter for nasjonen» – Equinor. 

Equinor har også opprettet et klimaveikart, som er i tråd med Parisavtalen. Den bygger på tre punkter: 

  • Redusere netto karbonintensitet, hele veien fra produksjon til forbruk, for produsert energi med minst 50% innen 2050.
  • Tidoble den fornybare energikapasiteten innen 2026, og utvikle seg som en global leder innen havvind. 
  • Styrke sin bransjeledende posisjon innen karboneffektiv produksjon og oppnå karbonnøytrale globale operasjoner innen 2030. 

Mange mener at Norge driver uansvarlig, og ikke tenker på miljøet, og  det er mange som ytrer meninger som «tenk om alle hadde gjort som Norge!». Men alle andre driver ikke som Norge, for alle andre har ikke de samme mulighetene, geologien, erfaringen eller kunnskapen. Hvis man ikke utforsker nye muligheter, vil ikke da det også bidra til omsorgssvikt for klimautslippene? Equinor driver med blant annet vindkraft, som bidrar til fornybar energi. Istedenfor å se på alle de negative sidene ved oljeboringen (fordi alle andre sier det er dårlig), kan man ikke heller se på de positive tingene Equinor driver med, da oljeboringen også er med på å bidra til en bedre hverdag. Equinor tar forhåndsregler, rådfører med andre, og har faktisk fått grønt lys fra regjeringen. 

ja, jeg tror faktisk Equinor tenker på de neste generasjonene, og tar klimakrisen på alvor. 

Kilder: 

https://www.equinor.com/no/how-and-why/climate.html

https://naturvernforbundet.no/energi/fossil_energi/olje/et-ekstremt-oljekjor-i-barentshavet-article39020-118.html

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/JoOmgj/protesterer-mot-statoil-i-barentshavet-mener-oljeboringen-bryter-med-grunnloven

#VHA2200

Bærekraft – lettere sagt enn gjort?

Hva er egentlig bærekraft? Dette er et tema man ikke kommer utenom, og som man hører om daglig. En bærekraftig utvikling dekker dagens behov, uten at vi ødelegger for de kommende generasjonene. Heldigvis har FN hjulpet til på veien. 

I 2015 gikk verden sammen for å skape felles bærekraftsmål, som skulle bidra til å stoppe klimaendringene innen 2030.

FNs bærekraftsmål består av 17 mål, som handler om å utrydde fattigdom og sult, sikre god helse og utdanning, bidra til likestilling, bedre infrastruktur, samt fred og rettferdighet. Det siste målet, mål 17, «samarbeid for å nå målene», handler om viktigheten av å inngå nye partnerskap for at man bedre skal kunne samarbeide om de øvrige målene. 

Norsk næringsliv og myndigheter er selvfølgelig en del av denne innsatsen, og Orkla er en bidragsyter i dette arbeidet. Orkla har lagt frem en bærekraftsstrategi frem mot 2025, med fem hovedtemaer: ernæring og helse, mattrygghet, ansvarlige innkjøp, miljø og omtanke for mennesker, og samfunn. 

FNs mål nr.12 – «Ansvarlig forbruk og produksjon» handler om å få ned det enorme overforbruket som er i dagens samfunn. Her kan staten vedta lover og avgifter, og sikre en mer miljøvennlig teknologi. Alt dette er allerede godt i gang på verdensbasis, men vi har fortsatt en lang vei å gå.

I Orkla jobber de med mål nr.12 ved å:

  • utvikle produkter og løsninger basert på gode bærekraftsprinsipper 
  • innovere for å redusere forbruksavfall
  • utforske forretningsmuligheter knyttet til den sirkulære økonomien 

Innen 2025 er målet til Orkla å kunne bidra til å:

  • redusere energi- og vannforbruk fra Orklas virksomheter med 30%
  • redusere avfall fra Orklas virksomheter med 50%
  • sikte mot 100% resirkulerbar emballasje

Orkla er med andre ord på rett vei, men det gjenstår kun 5 år frem til de skal være i mål, og det skal bli spennende å følge med! Og det inspirerer .. 

kilder:

https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal