Fleip eller fakta?

Hva er grønn markedskommunikasjon? Naturlig nok handler det om bærekraft også denne gangen.

Grønn markedskommunikasjon viser til hvordan man kan fremme tjenester og produkter på en bærekraftig måte, for eksempel gjennom sosiale medier eller reklame. Men denne formen for markedskommunikasjon kan være vanskelig og komplisert, fordi fakta skal sjekkes og etterprøves. Det er ekstremt viktig at et produkt ikke er utsatt for grønnvasking, som betyr at produktet ikke er bærekraftig eller et øke-produkt, men som kun har et merkenavn eller reklame som gir feil informasjon. Her har enkelte kun sett på fordeler, og ikke ulemper.. Dette fører ikke bare til feil informasjon, men bidrar også til feil prising i markedet. Veldig dumt å gjøre en grønn investering, som slettes ikke er grønn.

Volkswagen måtte betale etter å ha innrømmet utslippsjuks tilbake i 2015. Toppledere i VW var klar over at over 500 000 biler, kun i USA, brøt utslippsgrensene. Firmaet tjente milliarder på juks alene, men har måttet tilbakebetale for bedrageriet.

Løsninger for bærekraftig elektrisk mobilitet | Elbil | Volkswagen ...

Igjen kan man vise til Miljøfyrtårn, som er en type «co-branding» som kan dokumentere miljøeffektene av et produkt. Svanemerket er en annen type, hyppig brukt av ulike segmenter i markedet. På denne måten kan vi som brukere være sikre på at produktene vi kjøper, og mest sannsynlig bruker, har den kvaliteten og standarden vi er ute etter. Ikke bare når det kommer til bærekraft, men også menneske- og arbeidsrettigheter. 

«Så se etter Svanemerket neste gang du er i butikken!» 

Svanemerket 25 år - Svanemerket.no

kilder:

Grønn markedsføringsledelse – Arne Nygaard.

Grønne endringer

I 2015 ble «det grønne skiftet» kåret til årets nyord av Språkrådet. Begrepet blir mer og mer brukt, og viktigheten av det øker i takt. 

Ved å forstyrre et allerede eksisterende marked, skaper man noe nytt, og dette er altså en disruptiv endring. Setter vi ordet «grønn» foran, blir da dette noe vi kaller en grønn forretningsmodell. Vi tenker altså bærekraftig. Vi tenker på det grønne skiftet, og viktigheten av å ta klimautfordringer på alvor. 

I dette innlegget skal jeg skrive om Posten. Litt usikker på hvor forklarende jeg skal skrive, men det er altså et firma som leverer post ut til folket, gjennom Posten og Bring. Enkelt og greit. De er også en av Norges eldste virksomheter, og ikke minst en av de aller viktigste virksomhetene. Og de er en av Nordens største transportvirksomheter. 

Posten har over 15000 medarbeidere over hele landet, og 1400 ulike salgssteder, i form av Post i Butikk og postkontor. 

Bærekraft står høyt hos Posten, og er en del av deres langsiktige verdiskapning, og hvordan de velger å ta vare på sine viktigste ressurser. De bruker FNs bærekraftsmål som den retningen for bærekraftig utvikling, og ble i 2019 kåret til Norges mest innovative selskap. 

Ifølge magasinet Innomag som stod bak kåringen, er Posten «i verdensklasse når det gjelder å jobbe aktivt med innovasjon». 

Posten er også en virksomhet som har Miljøfyrtårn sertifisering, som igjen bidrar til FNs bærkraftsmål. Ikke bare ett mål, men en sertifisering fra Miljøfyrtårn gir gode forutsetninger for å bidra på flere av målene. Virksomheter som har en Miljøfyrtårn sertifisering, som Posten, er forpliktet til en kontinuerlig jobbing med forbedring av sine miljøprestasjoner, og er på den måten i konstant utvikling.  

CSR (corporate social responsibility) og CSV (creating shared value) dreier seg om at firmaer skal følge lover og regler, etiske standarder og internasjonale normer. Og sammen skal dette bidra til en bærekraftig verdiskapning. Posten, med sin Miljøfyrtårn sertifisering, følger FNs kjøreregler med å bidra til bærekraftsmålene, i flertall. 

Men ettersom mye av virksomheten til Posten baserer seg på transport, er de blant verstingene når det gjelder utslipp. Dette er også bakgrunnen for at deres største satsningsområde er miljø. Motivasjonen ligger i å redusere CO2 utslipp fra deres tyngre kjøretøy, og elektrifisere i byene. De har idag over 1700 såkalte «null- og lavutslippskjøretøy», og er med på flere prosjekter for å bidra i utviklingen av å drive med miljøvennlig. 

Et grønt skifte.  

kilder:

https://snl.no/grønt_skifte

https://www.postennorge.no

Equinor – hvorfor borer dere i Barentshavet?

At det skulle letes etter olje i Barentshavet, og den enorme debatten det medførte, er det ikke mange som har gått glipp av her til lands. Naturvernforbundet reagerte sterkt, og stilte spørsmål ved regjeringens mangel på forståelse. Forstod egentlig Equinor alvoret i klimatrusselen? Hvordan kunne petroleumspolitikk gå foran klimautslipp? Man var redde for et eventuelt oljeutslipp. Jeg skriver «eventuelt» ettersom det er boret 150 brønner uten alvorlige ulykker. Men det kommer vi til senere. 

Denne leteboringen er et resultat av norske myndigheters satsning på nordområdene, og vil bidra til større kunnskap om fremtidige muligheter. Muligheter! Etter grundige risikoanalyser OG en offentlig høring, fikk Equinor tillatelse for gjennomføring av både Miljødirektoratet og Petroleumstilsynet. Kanskje rart etter det enorme presset fra store deler av den norske befolkning.. 

I 2019 utforsket Equinor fire lisenser tildelt av Olje- og energidepartementet. Brønnene har fått navnene Gjøkåsen, Gjøkåsen Deep, Korpfjell Deep, Sputnik og Mist. Leteboringen i Barentshavet i perioden 2017—2019 bidro til å avklare fremtidige muligheter i Barentshavet og for norsk sokkel. – www.equinor.no

Equinor viser til 5 påstander, og forklarer hvorfor det er forsvarlig å lete etter olje i Barentshavet. 

Påstand 1: noen tror Equinor borer i Arktis i isfylte farvann, ved siden av isfjell og isbjørn.

Letingen foregår i åpent hav, og Golfstrømmen gjør at isen kan være 400-500km unna. Med andre ord: langt vekk fra isbjørnene og isfjell. Dersom isen skulle komme nærmere enn 50km, vil man kunne flytte riggen, eller stanse operasjoner i henhold til krav fra myndighetene. 

Påstand 2: noen tror det er farlig og vanskelig å drive med oljeboring i Arktis.

Etter nærmere 50 år med leteboring i Norge, har Equinor lang erfaring, og mye kunnskap om geologien, havdypet og værforholdene. De har styrket beredskapen, til tross for at de allerede har boret 150 brønner uten alvorlige uhell. 

Påstand 3: noen tror at teknologien ennå ikke er på et nivå som gjør det trygt å bore etter olje så langt nord. 

Det brukes toppmoderne leterigg, massevis av sikkerhetsutstyr, og sikkerheten er deres høyeste prioritet. Beredskapsfartøyene ligger like ved, døgnet rundt, skulle det skje noe. 

Påstand 4: noen tror at planeten tåler ikke ett eneste nytt oljefelt.

Equinor støtter Parisavtalen (en internasjonal avtale om klimapolitikk), og driver aktivt med vindkraft. Verden trenger mer energi enn hva fornybar klarer å dekke, og mens andre oljefelt avtar raskt, mener Equinor at de derfor må lete etter andre felt. 

Påstand 5: noen tror oljen i Arktis blir ulønnsom å utvinne, og at Norge vil gå på en økonomisk baksmell. 

I et klimaperspektiv er oljen i Barentshavet gunstig da den er av lett, høy kvalitet, og gir betydelig verdiskapning. Og geologien og grunnere vann gjør at brønnene som bores er rimeligere enn andre steder. 

«Det handler om å veie kontrollert risiko mot store muligheter for nasjonen» – Equinor. 

Equinor har også opprettet et klimaveikart, som er i tråd med Parisavtalen. Den bygger på tre punkter: 

  • Redusere netto karbonintensitet, hele veien fra produksjon til forbruk, for produsert energi med minst 50% innen 2050.
  • Tidoble den fornybare energikapasiteten innen 2026, og utvikle seg som en global leder innen havvind. 
  • Styrke sin bransjeledende posisjon innen karboneffektiv produksjon og oppnå karbonnøytrale globale operasjoner innen 2030. 

Mange mener at Norge driver uansvarlig, og ikke tenker på miljøet, og  det er mange som ytrer meninger som «tenk om alle hadde gjort som Norge!». Men alle andre driver ikke som Norge, for alle andre har ikke de samme mulighetene, geologien, erfaringen eller kunnskapen. Hvis man ikke utforsker nye muligheter, vil ikke da det også bidra til omsorgssvikt for klimautslippene? Equinor driver med blant annet vindkraft, som bidrar til fornybar energi. Istedenfor å se på alle de negative sidene ved oljeboringen (fordi alle andre sier det er dårlig), kan man ikke heller se på de positive tingene Equinor driver med, da oljeboringen også er med på å bidra til en bedre hverdag. Equinor tar forhåndsregler, rådfører med andre, og har faktisk fått grønt lys fra regjeringen. 

ja, jeg tror faktisk Equinor tenker på de neste generasjonene, og tar klimakrisen på alvor. 

Kilder: 

https://www.equinor.com/no/how-and-why/climate.html

https://naturvernforbundet.no/energi/fossil_energi/olje/et-ekstremt-oljekjor-i-barentshavet-article39020-118.html

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/JoOmgj/protesterer-mot-statoil-i-barentshavet-mener-oljeboringen-bryter-med-grunnloven

#VHA2200